Saint-Malo

Etter Mont St. Michel, tok vi to busser før vi kom frem til St. Malo, en liten byen ved kysten nord i Frankrike. Byen har 50 000 fastboende, men øker til hele 200 000 på sommerstid.

Mont Saint-Michel

Mont Saint-Michel

Etter Rennes, satte vi kursen mot Mont St. Michel, en liten tidvannsøy i regionen Normandie. Øya har en omkrets på rundt 960 meter og strekker seg 92 meter over havnivå. Kirken på toppen når en høyde på 155 meter over havnivå. 3,2 millioner tar seg turen til Mont St. Michel hvert år, som gjør det den tredje mest besøkende turistattraksjonen i Frankrike, etter Eiffeltårnet og Versailles. Øya består av 50 fastboende, og har siden 1979 stått på UNESCO's verdensarvliste.

Øya var tidligere bundet til fastlandet via en tynn landlinje under vann ved flo. Stedet er derfor en øy halvparten av tiden og knyttet til fastlandet resten av tida. Mont St. Michel har blant annet vært en inspirasjon til utformingen av Minas Tirith i den siste Ringenes Herre-filmen. 

Man merker at det går mot sommer i Frankrike. Det var til tider uutholdelig varmt å gå, så det var godt å sette seg i solen og slappe av til bussen kom og fraktet oss videre.

Rennes

Neste stopp på turen var Rennes, hovedbyen i regionen Bretagne. Her gjorde vi ikke stort annet enn å vandra litt rundt, få oss litt mat, og til slutt sette kursen mot en pub.

 

Nantes

Da var det tid for å komme seg ut på tur igjen! I løpet av en langhelg skulle vi få med oss Rennes, Mont St. Michel og St. Malo. Da vi måtte bytte tok i Nantes, den største byen i regionen Bretagne. fikk vi tid til litt sightseeing. Vi var ti stykker; to fra Norge, én fra Tyskland, én fra Mexico og seks fra Spania.

Piknik og tivoli

Ei belgisk jente som studererer ved en annen skole, foreslo at vi skulle samle alle utvekslingsstudentene i byen og ha en piknik i parken, Jardin Public. Til tross for dårlig vær og regn, møtte mange opp. Noen franske tok også turen. Etterhvert dukket også sola opp, så vi tok oss en tur innom tivoliet som er på Quinconces i hele mars. Været generelt er veldig bra her, og det minner veldig om vår. Innimellom setter vi oss på bryggen ved elven og nyter solen i flere timer.

Eliška (Tsjekkia) og Gwen (Frankrike)

Mange møtte opp til tross for regnvær

Ségo (Frankrike), Cassandre (Frankrike), Beatrice (Spania) og Inés (Spania)

Går mot sommer

Jardin Public

Jeg, Inés og Ségo

Tivoli på Quinconces

Jardin Public

Grenoble

Etter noen fine dager i Chamonix og alpene, tok vi bussen videre til Grenoble. Byen ligger ved foten av alpene og arrangerte vinter-OL i 1968. Vi var ikke så heldig med været som tidligere, det var både grått og trist. Byen virket også veldig øde. Vi så veldig lite mennesker, mye var stengt, og det endte med at ikke ble så lange i Grenoble som planlagt.

Vi tok en taubane opp til en høyde med en fin utsikt over byen. Dette var imidlertid ingenting sammenlignet med våre tidligere besøkte destinasjoner. Slitne og kalde tok vi et tidligere tog til Lyon, hvor vi tilbrakte en natt før vi sette kursen mot flyplassen, og Bordeaux.