Chamonix

Etter Genève var det klart for turens desidert største høydepunkt; Chamonix Mont Blanc og alpene! For å ikke gjenta tidligere suksess, beregnet vi denne gangen god nok tid eventuelle feiltakelser. Vi spurte for sikkerhets skyld resepsjonisten om at vi var på rett vei, og overraskelsen var stor da vi - igjen - presterte å finne frem feil stasjon. Da gikk alle planer om å ta det rolig i vasken, og med en croissant hver fra hotellets frokostbufée tviholdende i handa, satte vi opp farten mot stasjonen. Etter litt trikk og litt gåing, kom vi frem til noe som må være en av Genèves mest tvilsomme områder. Stasjonen var ganske falleferdig, ingenting var åpent, ingen mennesker å se, og området rundt stasjonen var mer eller mindre ubehagelig.

Vi kom da omsider til Chamonix, og sjekket inn på hotellet (hvor rommet forresten var av svært god standard med fantastisk utsikt mot fjellet), fant vi frem til skiutleien. Vi betalte ikke mer enn 10 euro per dag for både ski, støvler, staver og hjelm. Med alt utstyret på slep var vi klare for å komme oss opp i bakken. Etter mye spørring og trasking i feil retninger, samt en rundtur med en tilfeldig buss, kom vi oss opp til et skitrekk - som vi senere så befant seg like bak hotellet vårt. Vi forventer premie.

Vi tok heisen opp, og ble møtt av en ubeskrivelig utsikt. Solen skinte, det var vindstille; været kunne ikke blitt bedre. Vi stod på ski helt til det stengte, kom oss til hotellet, fikk oss noe mat, og kom oss bort på afterski. Her var det konsert, og det tok til tider ganske av med både sang og dans. Herlig stemning.

Neste dag var det igjen tid for ski og moro, og vi hadde denne gangen planlagt både hvor vi skulle og hvordan vi skulle komme oss dit. Underveis, får vi vite at skitrekket vi tenkte oss til var blitt stengt, og vi ble derfor satt av ved en annen bakke. Løypene her var veldig gode, og vi hadde en superfin dag på ski.

Siste dagen ble brukt til å kikke litt rundt i selve byen, før vi nærmere kvelden tok bussen til neste destinasjon; Grenoble.

Genève

Etter Lyon, var det tid for en svipptur innom Sveits og Genève. Vi hadde i Bordeaux fikset alle fly-, tog- og bussbilletter, og hadde en plan for hele turen. Vi trappet opp på togstasjonen i Lyon som lå nærmest vegg i vegg med hotellet vi bodde på. Mens vi gikk innover stasjoen, finner jeg tavlen med alle avgangene og leiter febrilsk etter toget vårt til Genève. "Det står ikke her!" Vi ser litt fortumla på hverandre, vi var jo helt sikre på klokkeslettet og at vi ennå hadde litt tid på oss. Overraskelsen var stor da Jeanette fisker frem billettene våre fra sekken og gjør en siste sjekk; Vi er ikke på riktig stasjon. 10 minuspoeng til to jenter på tur i ukjent terreng.

Med hjertet i halsen og alt for mye bagasje på slep, var det å komme seg til trikkestasjonen i nærheten hvor vi ser at neste trikk til den andre stasjonen kommer om et par minutter. Vi har lært fra Bordeaux at å leke dum turist med null språkkunnskaper har fungert tidligere, men vi turte ikke ta sjansen. Vi spurter dermed bort til billettautomaten, trykker oss fort gjennom instruksene, sliter med å finne mynter og ser trikken nærme seg. Og med billettene i hånden og vekslepengene fremdeles liggende i automaten, skynder vi oss bort til trikken. Noen av passasjerene prøver å holde igjen den stadig lukkende døren for to tydelig stressa jenter, men til ingen nytte. Vi rekker det ikke. Ytterligere minuspoeng til god planlegging og dårlige beslutninger. Vi ser forvirra på skjermen som indikerer neste trikk, og konkluderte fort med at vi måtte finne en annen type transport. Stasjonen vi skulle på var på andre siden av byen, og vi innså vel i ettertid at å kaste oss på en trikk hadde vært altfor risikabelt.

Vi løper ut av stasjonen i håp om å finne en taxi. Etter noen mislykkete forsøk, får vi til slutt tak i en ledig taxi og kaster oss inn.
"Gare Part Dieu! Allez, allez!"
- Når går toget deres?
8:34
- Det rekker vi ikke. Det er på andre siden av byen og det er masse trafikk. Dette er min aller første dag i denne jobben, og dere mine første kunder.
Herlighet, han veit sikkert ikke engang hvor det er. - Og i alle fall ikke raskeste vei for å komme seg dit.

Til tross for ha vært sjåførens aller første og sikkert mest stressa kunder, kom vi frem fem minutter før avgang. Lite ante vi om hvor stor denne stasjonen var, og hvor de forskjellge stemplingsautomatene var plassert. I Frankrike må du nemlig stemple billettene din, til tross for at den er beregnet på et spesielt tog. Etter løping fram og tilbake, opp og ned, rakk vi toget med et nødskrik.

Da vi ankom Genève, funnet hotellet og fått god informasjon fra resepsjonisten, deriblant gratis reise med all kollektivtransport hele døgnet, var det tid for litt sightseeing. Først bar det av sted til omvsning hos FN (hvor vi selvsagt klarte å reise altfor langt) og Røde Kors-museum før vi trasket rundt i Genèves gater, ned til elven, spiste god mat og til slutt brukte opp masse tid i en matbutikk. Hvorfor? De hadde smaksprøver på alt; sjokolade, brød, kaker, kjøtt, frukt, og vi kan konkludere med at vi var ennå mer mette enn tidligere da vi dro tilbake til hotellet den kvelden.

Lyon

Da var det på tide å komme seg ut på tur igjen! Med to uker ferie, er det dumt å bli igjen i Bordeaux. Vi hadde funnet nokså billige billetter med EasyJet til Lyon, og planlagte å ta reise rundt til både Geneve, Chamonix og Grenoble i samme slengen. Utvekslingsstudentene ved skolen vår er fordelt over to campuser, hvor vi kan velge fag fra begge. Jeg og Jeanette er kanskje de eneste som velger kun fra den ene. Og med ferier på ulike tidspunkt, ble det til at det kun ble oss som fikset oss en liten ukes lang rundtur.

Først på programmet stod Lyon. Til tross for innenlandsflygning, trappet vi opp på flyplassen i god tid før avgang. Vi burde imidlertid ha lært til nå at franskmenn aldri kommer på tiden, og ikke alle fall ikke før nødvendig. Da dette var en av dages første fly, var ikke engang flyplassen åpen og de færreste hadde kommet på jobb. Skal innrømme det var litt spesielt å trippe av kulde utenfor flyplassens stengte dører klokken sju om morgenen.

Etter hvert ble vi sluppet inn, og ble sitte og vente en god stund før alle var kommet på jobb og vi kunne gå gjennom sikkerhetskontrollen, under en time til avgang. Vi ankom Lyon, kom oss inn til byen med et ekspresstog, fant hotellet samt frokost, før vi satte kursen mot sentrum. Lyon er Frankrikes nest største by, etter Paris. Vi ble gående rundt og kikke på ulike bygg, kirker, gater, et gammelt amfi, og en høyde med utsikt over hele byen. Med fargerike og nyere bygg, skilte byen seg mye fra Bordeaux. Det var virkelig en fin by med koselige gater og fine utsikter, og uten tvil en by jeg vil tilbake til. Om kvelden var det tid for å prøve ut typisk mat fra Lyon.

Romania

Nå har jeg kommet hjem fra en langhelg i Romania, nærmere bestemt Bucureşti. Jeg, Carlos, Jeanette og Camilla dro for å besøke Miruna - ei utrolig god venninne som var utvekslingsstudent på skolen vår forrige semester. Vi hadde sikra oss rimelige billetter fra Paris til Bucureşti med WizzAir og tidlig fredags morgen var alt pakket og klart for å komme oss litt ut av Frankrike. Da vi liker å ha god tid, bestemte vi oss for å ta et av de tidligste togene fra Bordeaux til Paris. Lite visste vi om at et eventuelt senere tog kunne ødelagt hele turen.

Vi visste at flyplassen Beauvais som huser lavprisselskapene lå langt på utsiden av Paris (at det i det hele tatt kan kalles Paris er en annen sak) og trodde alt med togforbindelser var i orden da vi kom frem til Paris. Først tok vi metro fra den ene siden av byens til den andre. Vi fikk deretter vite at det var få tog til Beauvais denne dagen, samt at det underveis viste seg å være arbeid på skinnegangene slik at vi ble nødt til å bytte til buss. De kunne likevel ikke garantere at vi i det hele tatt kom med på bussen videre. Det var fire letta erasmusstudenter som kasta seg inn i en fullstappet buss. Da vi ankom stasjonen i Beauvais var vi så lei at vi i stedet for å vente på nesten buss som skulle ta med oss videre, slang oss inn i nærmeste taxi og kom oss til flyplassen.

På flyplassen måtte vi vente en god stund. De hadde kun åpnet én av fire sikkerhetskontroller, og med flere avganger på samme tidspunkt, ble det utrolig lange køer. Franskmenn er ikke akkurat kjent for å være effektive, men dette er det treigeste jeg har vært borti. Da vi omsider kom oss gjennom kontrollen, og måtte vente en god stund til, fikk vi endelig satt oss ombord på flyet. Vi var allerede langt over tiden da vi fikk vite om ytterligere forsinkelser da 70 passasjerer fremdeles sto fast i sikkerhetskontrollen. Tjohei.

Vi kom da omsider frem og ble godt tatt i mot av Miruna og ei venninne av henne. Deretter bar det av sted til leiligheten hvor hun vartet opp med middag til fire sultne utvekslingsvenner. Leiligheten var veldig fin og lå sentralt til i Bucureşti.

Etter en god og hjemmelaget rumensk frokost, var det lørdags morgen tid for å utforske byen. Som den personen Miruna er, hadde hun planen klar for våre dager i den rumenske hovedstaden. Først bar det av sted til "Palatul Parlamentului", verdens nest største administrative bygning, hvor Miruna hadde fikset omvisning for oss. Det var litt vanskelig å henge med på alt som ble sagt, da vi ble gående rundt ganske paffe med store øyne. Det ene rommet var større og mer imponerende enn det andre, og mye finere enn på bildene. Palasset har 1100 rom fordelt på 12 etasjer, med 60 gallerier, tepper med totalvekt på 14 tonn samt en atomsikker bunkers.

Deretter tok Miruna med oss innom en ortodoks kirke, der det pågikk en messe. Disse messene tar som regel flere timer, så det var rart å se at det ikke var noen form for benker. Etter dette spiste vi middag på Pizza Hut, før vi trasket rundt i gatene og tok bilder foran flere historiske bygninger og monumenter.

 

Dager etter tok vi oss en tur på Hard Rock Café, et stort kjøpesenter, og dro til slutt på en rumensk restaurant hvor Miruna hadde reservert bord flere uker i forveien. Vi så fort at plassen var svært populær, da vi ikke skimtet et ledig bord i løpet av kvelden. Det var så masse å velge mellom på menyen at vi måtte be vår rumenske vennninne bestille noe for oss. Under middagen var det stadig nye danseoppvisninger med rumenere kledd i nasjonaldrakter. Dette var gøy å få med seg. Plutselig kommer et par stykker bort til oss og tar med seg Camilla og Carlos på dansegulvet. Jeg har strategisk plassert meg innerst ved bordet og tatt jobben frivillig som fotograf, men det var ikke nok. Både jeg og Jeanette ble etterhvert også dratt ut fra bordene og jeg innså for fullt at en fremtidig dansekarriere er langt utenfor min rekkevidde.

Vi spiste oss mette ulik tradisjonell mat og dessert og nærmest trillet ut av restauranten for å møte noen av Mirunas venner på en pub. Vi slet litt med å finne den, da den lå midt i en park. De hadde bygget puben rundt et stort tre, med stammen inne i selve lokalet. Vennene var kjempekoselige og pratsomme, så det var synd vi ikke ble der så lenge før vi alle måtte gå. Mandag var det tid for å komme seg tilbake til Frankrike. Reisen hjem var heldigvis litt mindre trøblete enn til, og vi var hjemme seint på kvelden etter en vellykket tur til Romania.

Noe vi la veldig merke til var alle gatehundene i Bucureşti. De løp overalt, sperret trafikken, og tok seg til rette de fleste steder. De så riktignok ikke hjemløse ut da de tydligvis får nok med mat og drikke. Dessuten hadde de en av de nyeste og bedre metrosystemene jeg har sett.

Alt i alt, hadde jeg et veldig fint opphold i Romania. Det var utrolig koselig å se Miruna igjen, og mimre tilbake på alt vi fant på forrige semester og alle vi ble kjent med. Miruna har anbefalt mange fine reisemål rundt omkring i landet, så det er ikke utenkelig at jeg en gang kommer tilbake.

Dune du Pilat

I forbindelse med besøk av to av mine aller beste venninner, Sunniva og Elisabeth, dro vi en tur til Arcachon og sanddynen "Dune de Pilat". Besøkte stedet i høst da det var fryktelig varmt, så var spennende å se hvordan det var på denne årstiden. Vi var imidlertid veldig heldige med været.

Tour Pey-Berland

For å få en bedre utsikt over Bordeaux, kan man gå opp i et av tårnene i sentrum. Jeg har aldri vært der oppe, så da jeg nå fikk besøk hadde jeg en god unnskyldning til å komme meg opp dit. Tour Pey-Berland står rett ved siden av Saint André-katedralen og fra den kan du se utover hele byen.

Katedralen sett fra tårnet

Bordeaux

Elisabeth og Sunniva

Jeg, Elisabeth og Sunniva oppe i tårnet