Romania

Nå har jeg kommet hjem fra en langhelg i Romania, nærmere bestemt Bucureşti. Jeg, Carlos, Jeanette og Camilla dro for å besøke Miruna - ei utrolig god venninne som var utvekslingsstudent på skolen vår forrige semester. Vi hadde sikra oss rimelige billetter fra Paris til Bucureşti med WizzAir og tidlig fredags morgen var alt pakket og klart for å komme oss litt ut av Frankrike. Da vi liker å ha god tid, bestemte vi oss for å ta et av de tidligste togene fra Bordeaux til Paris. Lite visste vi om at et eventuelt senere tog kunne ødelagt hele turen.

Vi visste at flyplassen Beauvais som huser lavprisselskapene lå langt på utsiden av Paris (at det i det hele tatt kan kalles Paris er en annen sak) og trodde alt med togforbindelser var i orden da vi kom frem til Paris. Først tok vi metro fra den ene siden av byens til den andre. Vi fikk deretter vite at det var få tog til Beauvais denne dagen, samt at det underveis viste seg å være arbeid på skinnegangene slik at vi ble nødt til å bytte til buss. De kunne likevel ikke garantere at vi i det hele tatt kom med på bussen videre. Det var fire letta erasmusstudenter som kasta seg inn i en fullstappet buss. Da vi ankom stasjonen i Beauvais var vi så lei at vi i stedet for å vente på nesten buss som skulle ta med oss videre, slang oss inn i nærmeste taxi og kom oss til flyplassen.

På flyplassen måtte vi vente en god stund. De hadde kun åpnet én av fire sikkerhetskontroller, og med flere avganger på samme tidspunkt, ble det utrolig lange køer. Franskmenn er ikke akkurat kjent for å være effektive, men dette er det treigeste jeg har vært borti. Da vi omsider kom oss gjennom kontrollen, og måtte vente en god stund til, fikk vi endelig satt oss ombord på flyet. Vi var allerede langt over tiden da vi fikk vite om ytterligere forsinkelser da 70 passasjerer fremdeles sto fast i sikkerhetskontrollen. Tjohei.

Vi kom da omsider frem og ble godt tatt i mot av Miruna og ei venninne av henne. Deretter bar det av sted til leiligheten hvor hun vartet opp med middag til fire sultne utvekslingsvenner. Leiligheten var veldig fin og lå sentralt til i Bucureşti.

Etter en god og hjemmelaget rumensk frokost, var det lørdags morgen tid for å utforske byen. Som den personen Miruna er, hadde hun planen klar for våre dager i den rumenske hovedstaden. Først bar det av sted til "Palatul Parlamentului", verdens nest største administrative bygning, hvor Miruna hadde fikset omvisning for oss. Det var litt vanskelig å henge med på alt som ble sagt, da vi ble gående rundt ganske paffe med store øyne. Det ene rommet var større og mer imponerende enn det andre, og mye finere enn på bildene. Palasset har 1100 rom fordelt på 12 etasjer, med 60 gallerier, tepper med totalvekt på 14 tonn samt en atomsikker bunkers.

Deretter tok Miruna med oss innom en ortodoks kirke, der det pågikk en messe. Disse messene tar som regel flere timer, så det var rart å se at det ikke var noen form for benker. Etter dette spiste vi middag på Pizza Hut, før vi trasket rundt i gatene og tok bilder foran flere historiske bygninger og monumenter.

 

Dager etter tok vi oss en tur på Hard Rock Café, et stort kjøpesenter, og dro til slutt på en rumensk restaurant hvor Miruna hadde reservert bord flere uker i forveien. Vi så fort at plassen var svært populær, da vi ikke skimtet et ledig bord i løpet av kvelden. Det var så masse å velge mellom på menyen at vi måtte be vår rumenske vennninne bestille noe for oss. Under middagen var det stadig nye danseoppvisninger med rumenere kledd i nasjonaldrakter. Dette var gøy å få med seg. Plutselig kommer et par stykker bort til oss og tar med seg Camilla og Carlos på dansegulvet. Jeg har strategisk plassert meg innerst ved bordet og tatt jobben frivillig som fotograf, men det var ikke nok. Både jeg og Jeanette ble etterhvert også dratt ut fra bordene og jeg innså for fullt at en fremtidig dansekarriere er langt utenfor min rekkevidde.

Vi spiste oss mette ulik tradisjonell mat og dessert og nærmest trillet ut av restauranten for å møte noen av Mirunas venner på en pub. Vi slet litt med å finne den, da den lå midt i en park. De hadde bygget puben rundt et stort tre, med stammen inne i selve lokalet. Vennene var kjempekoselige og pratsomme, så det var synd vi ikke ble der så lenge før vi alle måtte gå. Mandag var det tid for å komme seg tilbake til Frankrike. Reisen hjem var heldigvis litt mindre trøblete enn til, og vi var hjemme seint på kvelden etter en vellykket tur til Romania.

Noe vi la veldig merke til var alle gatehundene i Bucureşti. De løp overalt, sperret trafikken, og tok seg til rette de fleste steder. De så riktignok ikke hjemløse ut da de tydligvis får nok med mat og drikke. Dessuten hadde de en av de nyeste og bedre metrosystemene jeg har sett.

Alt i alt, hadde jeg et veldig fint opphold i Romania. Det var utrolig koselig å se Miruna igjen, og mimre tilbake på alt vi fant på forrige semester og alle vi ble kjent med. Miruna har anbefalt mange fine reisemål rundt omkring i landet, så det er ikke utenkelig at jeg en gang kommer tilbake.