Litt mer om skolen

Hovedskolen ECE (Foto: Jeanette)

Undervisningsmateriell og vurdering
I motsetning til hjemme, bruker vi ikke bøker på skolen. Vi får en sjelden gang noen kopier av en artikkel, lover etc., men sjelden er dette noe vi faktisk trenger å kunne. Dette gjør at vi ikke har noe særlig lekser og at vi utenom innleveringer (maks én per fag) ikke gjør stort. Jeg synes det er litt kjedelig, og skulle gjerne hatt noe å lese på slik at jeg lærte litt mer og kunne være litt mer forberedt til timene. Vi vet ikke helt hva faget går ut på før vi starter det (vi har ikke fått fagbeskrivelser til alle fagene) og når de gjerne varer i kun to dager er det om å gjøre å følge godt med i timene. Hadde det ikke vært for at jeg tar ekstra fag (for å ha noe å gjøre) er jeg nesten ferdig med all undervisning dette semesteret! Vi tar kun fag på engelsk, og siden disse ikke har en eksamen, er vi bare et par innleveringer unna å ha fullført 30 studiepoeng!

Jeg kunne ønske vi hadde noe som lignet prøver eller eksamener her borte. Hittil har vi kun hatt en liten test - der alle unntatt utvekslingsstudentene jukset så det sang etter (uten av læreren bryr seg). Hittil har vi kun fag med gruppeinnleveringer - noe jeg ikke er særlig fan av. Jeg ville heller foretrukket noe mer individuell vurdering i fagene, basert på flere prøver/innleveringer/etc. Kommer du på en dårlig gruppe - blir fagkarakteren deretter... 

Kvalitet på undervisningen
Foreleserne er svært dyktige og engasjerende, de snakker veldig godt engelsk (bortsett fra et par som like gjerne kunne pratet fransk - vi forstår nesten ikke hva de forsøker å si likevel) og de har mye erfaring fra næringslivet. I tillegg har vi mindre klasser på 30-40 stk., noe som minker avstanden mellom student og foreleser. Vi kan spørre om ting i pausene og de fleste er behjelpelige. Men til tross for at vi er små klasser, snakker og bråker de franske studentene mer enn en 200 norske økonomistudenter i et stort auditorium, så for at jeg skal klare å få med meg hva som blir sagt, er det ingen annen utvei enn å sette seg på første rad - rett foran foreleseren.

Er det få utvekslingsstudenter i klassen (vi er gjerne ofte kun 2 stk.) skifter foreleseren fort over til fransk til tross for at faget skal gå på engelsk. Og med min mildt sagt rustne fransk, blir dette en større utfordring enn det jeg kan takle (i alle fall for øyeblikket). Når han/hun ser to forvirra ansikter på første rad bytter de over til engelsk for en liten stund, før de glemmer seg bort og er tilbake en français.

Lærerene har som regel power point-presentasjoner, som vi i motsetning til Norge, ikke får utdelt på forhånd (ikke i ettertid heller med mindre flere ber om det - og læreren gidder...). Dette fører til at vi må skrive i full fart, og ha konsentrasjonen på topp. 

Et av klasserommene (Foto: Jeanette)