Urbino

En kjedelig lørdagskveld hjemme kan føre til så mangt. Denne gangen - en flybillett til Italia! "Ja, jeg bestiller slik at jeg reiser i morgen natt!" Jeg bestemte meg for å reise til Roma for å møte Olav og Elisabeth, to kjempegode venner fra UiA. Egentlig skulle jeg komme til Roma mandag, men da Elisabeth foreslo at jeg kunne ta en tur innom Urbino (der hun studerer dette året), kunne jeg ikke si nei!

En søndag med vasking av klær (ikke lurt, måtte ta med en haug med våte klær), pakking (et par timer før jeg dro) og null søvn satte jeg meg på bussen til flyplassen. Lenge siden jeg har strevd sånn med å holde meg våken som da jeg ventet på flyet. Etter rundt en time mellomlandet jeg i Geneve, hvor to timer virket som en evighet. Skaffet meg et fransk blad som gjorde meg mer søvnig enn jeg var fra før, og det hjalp ikke at flyet fra Italia var forsinket.

Geneva International Airport

Etter litt over en time ankommet jeg Rome International Airport - Fiumicino, den mest uoversiktlige flyplassen jeg har vært på på lenge. Forvirrende skilting gjorde at jeg fikk følelsen av jeg gikk i en labyrint som aldri tok slutt. Til slutt fant jeg frem til togstasjonen, der toget for det første var forsinket - og for det andre hadde skiftet spor uten å opplyse om det. Møtte på en erasmusstudent fra Portugal som studerte i Roma som jeg pratet med hele veien. Hun var veldig hyggelig og tipset meg om steder jeg burde besøke i Portugal (vi har planer om å ta en tur hit senere i semesteret) og alt jeg måtte passe meg for i Roma. Gikk ut av toget på Tiburtina (riktig stasjon, 10 poeng til meg!), med sekken tviholdende på magen og ble møtt av et kaos av biler, bruer og masse stressa italienere. Men etter nøye beskrivelser notert fra Elisabeth;
1) Gå ut av toget
2) Gå over den store veien
3) Gå under brua
4) Gå over en stor plass
5) Finn busstasjonen
6) Kjøp billett til Urbino,
gikk dette knirkefritt og etter en altfor stor porsjon pizza og en fire timers lang busstur (der mitt forsøk på å endelig ta igjen litt søvn gikk i vasken) ankom jeg Urbino der Elisabeth ventet på meg.

Urbino er en liten by med rundt 15 000 innbyggere, ikke mange, men fylles opp av 15 000 ekstra da studentene ankommer byen. Byen består av gamle bygg og mur, og bratte bakker overalt! Opp og ned, opp og ned, litt forskjell fra skoleveien min i Kristiansand.

Etter et par gode, norske klemmer (de klemmer jo ikke i Frankrike, nedtur!), gikk turen direkte til en pizzarestaurant før vi tok en tur innom en koselig bar. Var så heldig at jeg kunne bo hos Elisabeth denne natten slik at jeg slapp å betale for hotell. Hun bor i et studenthjem der hun deler kjøkken og bad med fem italienere.

Elisabeth

Neste dag skulle Elisabeth på skolen klokken åtte og jeg fikk valget av å gå med henne eller sove videre. Som det A-mennesket jeg er, valgte jeg førstnevnte. Mens Elisabeth var på skolen, gikk jeg på en kafé og spiste frokost, leste i mitt franske blad (utfordrende, men det kommer seg), før jeg gikk på ennå en kafé og tok en caffe latte (detaljer, svært viktig). Møtte etter dette Elisabeth og noen av hennes venner og gikk på... kafé. Etter en stund måtte Elisabeth på skolen igjen, mens jeg gikk rundt i byen, tok bilder, og til slutt fant byens eneste internettkafé (der å kopiere passet mitt og registrere alle personopplysninger tok nesten lenger tid enn tiden jeg var der - og jeg var der i 45 minutter...)

Bildedryss fra Urbino:

Så var Elisabeth tilbake, vi spiste middag, lasagne (som jeg aldri går lei), og satte oss på bussen tilbake til Roma for å møte Olav og resten av folka fra Unikum. Mer om Roma i neste innlegg!